Arbeidet med kulturminneplana: Fortsatt mulig å komme med innspill

Arbeidet med Folldal kommunes kulturminneplan går framover, og det er fortsatt mulig å komme med innspill på objekter som bør være med.

For en stund siden var det et åpent møte på Gruvekroa om kulturminneplanarbeidet i kommunen. Et tjuetalls personer møtte fram. Rannveig Fridtun Øyen er engasjert i ei deltidsstilling i dette arbeidet. Mange kulturminner er registrert, men fortsatt ønsker prosjektmedarbeideren og kulturkonsulent Jens Jørgen Jensen innspill fra folk på kulturminner som bør komme med i plana.

Forskjellige kulturminner og vernetyper

Prosjektmedarbeider Rannveig Øyen fortalte at målet med ei kulturminneplan er å styrke kunnskapen og kompetansen om kulturminnene i kommunen, og å avklare hvilke kulturminner og kulturmiljøer i Folldal som skal prioriteres, og hvorfor og hvordan. Kulturminneplana skal både være retta mot de som jobber i kommunen og alle innbyggere og interesserte ellers.

Rannveig gikk gjennom de forskjellige kategoriene kulturminner: landbrukstilknytta inklusive sætring, skogbruks- og utmarksbrukstilknytta, teknisk industrielle, forskjellige sosiale møteplasser, transport- og samferdselstilknytta, og spesielle minner tilknytta barn og unge. Dessuten krigens kulturminner, som er begrensa til minnesmerker, det samme ved tilknytning til etniske minoriteter, samt kirkebygg og lignende kulturminner. Folldals aller største kulturminne – gruveområdet på Verket med alle bygningene og hele kulturlandskapet – er for øvrig nå emne for en egen fredningssak hos Riksantikvaren. Dette vil da bli et vedtaksfreda kulturminne.

Vi har fra før omkring ti vedtaksfreda kulturminner i Folldal, som f.eks. Holenstua på bygdetunet. Automatisk freda kulturminner, som er de eldste, fra før 1537, er for så vidt godt sikra gjennom lovverket. Her kan nevnes vårt store antall dyregraver, og våre mange jernvinneanlegg. Ellers kan det bli aktuelt å foreslå såkalt hensynssone C, som gir et vern av objekter. Mange bygninger er såkalt SEFRAK-registrert for en god del år sia (SEFRAK: Sekretariatet for registrering av kulturminner) – disse er ikke juridisk verna, men registreringa er et obs for saksbehandlere i kommunen. Et siste type vern er såkalt listeføring, som også er ment som et signal til byggesaksbehandler og et tegn på at det er snakk om et verneverdig kulturminne.

Tar imot innspill

Siste bilde som vart vist i powerpointpresentasjonen inneholdt spørsmålene om det er viktige grupper med kulturminner som ikke er inkludert enda, og om det er kulturminner noen vet om som burde vurderes. Fra de frammøtte vart det da nevnt kulturminner som f.eks. steinbrudd, myrtorvtak, potettrøer, veier, osv. Men som det også vart påpekt: å foreslå kulturminner som kanskje ikke er med enda, er vanskelig uten å ha ei oversikt over det som så langt er inkludert. Derfor må nok prosjektmedarbeideren og kulturkonsulenten finne en grei måte å få formidla til interesserte hva de så langt har på lista si.

For som det vart presisert: De er interesserte i innspill på kulturminner som bør være med i kulturminneplana.

Ferdig plan neste år

Framdrifta i planarbeidet er at den skal ut på høring på nyåret og vedtas av kommunestyret neste høst. Kulturminneplana blir ei kommunedelplan og dermed underlagt reglene i plan- og bygningsloven. Den skal gjelde for perioden 2019-2029.

En del av kulturminnene skal kartfestes i et plankart og registreres i en database. Plana skal også inneholde en handlingsdel, som skal være konkret og bindende, med mer og mindre spesifisert hva som skal gjøres, tidsplan for dette, økonomi, hvem som har ansvaret og eventuelle samarbeidsparter.

Bilde:

Prosjektmedarbeider Rannveig Fridtun Øyen orienterte et tjuetalls frammøtte folldøler om arbeidet med kulturminneplana og hun og kulturkonsulent Jens Jørgen Jensen fikk en del innspill og tilbakemeldinger.

Tekst og foto: Arild Alander.