Elgjakta starter i morgen

I fjellbygda Folldal har elgjakten alltid stått sterkt som en av høydepunktene i året. Det er nok en viss uenighet om hvilken jakt som betyr mest, for den enkelt jeger, men det står ofte imellom elgjakt eller reinsjakt. Vår alles kjære Thoralf Maurstad sa iallefall, en gang i Folldal kirke, at i elgjakten var det ikke mulig å få tak i en håndverker. Bygda var stengt virket det som. Som hytte eier i Folldal har nok Maurstad opplevd dette fler enn en gang. Elgjakt i Folldal er en tradisjon som strekker seg flere tiår tilbake og involverer i dag så og si hele bygda.

Historie og fordeling
Retten til jakt har sitt opphav i jaktloven av 20. mai 1899 og tilfaller grunneiere. Denne
retten er videreført i jaktloven av 1951 og viltloven i 1981. For å ha rett til elgjakt i Folldal må man
derfor være grunneier og det må være en viss størrelse på arealet man eier. Hele Folldal kommune
er organisert som ett vald som igjen består av flere grunneierlag. Grunneierlagene disponerer
forskjellig områder i Folldal som de jakter på. Elgjakten går med andre ord på rundgang.
For å bestemme kvoter så samles representanter fra grunneierlagene i ett hjortevilt utvalg som gir
anbefalinger, i forhold til en femårsplan, til kommunen. Kommunen fordeler deretter kvoten. Rent
praktisk betyr ikke dette at det bare er jegere fra Folldal som jakter elg. Grunneiere, som staten, har
blant annet to terreng forbeholdt utenbygds jegere og mange grunneiere stiller med jegere som ikke
nødvendigvis bor i Folldal. Krav til jeger, er som andre steder, bestått storviltprøve men viktig å få
med seg at i Folldal kreves det minimum 45 trenings skudd.
Den øverste myndighet i forvaltningen av hjortevilt er klima- og miljødepartementet men ansvaret
for forvaltningen er lagt til kommunene.

Lille Alaska
I dag er det mye elg i Folldal men det har ikke alltid vært slik. Elgstammen i Norge har økt
30 ganger, kanskje mer, i løpet av de 50 – 60 siste årene. Totalt skal det felles nærmere 40 000 elg,
på landsbasis i år. I Folldal er kvoten på 150 dyr og dette er i forhold til den fem årige
forvaltningsplanen nevnt ovenfor. Denne skal fornyes i 2018.
Av disse 150 dyrene så er det gitt en kvote på 11 store okser og Folldal har mange store
okser i sitt terreng. «Det nærmeste en kommer en Alaska elg» har det blitt sagt, selv om dette nok
ikke er sammenliknbart. På folkemunne blir allikevel Folldal omtalt som lille Alaska av mange.
Det kan være mange grunner til det men det er et faktum at vi er velsignet med denne elgen, da
spesielt store okser med store gevir. Et bevis på dette er at vi i Folldal hadde Norges største elggevir
i 2016 . Elgen ble felt 23. september av Bjørn Brennbakken som har opplevd dette en gang før.
Også i 2011 ble geviret til elgen han hadde felt bedømt til det største i Norge. Denne ble også felt i
Folldal. Dette er svært spesielt at samme mann har vært så heldig to ganger.
Gevir er det mange ser etter i en stor elg men det må nevnes at elg kan være stor i vekt uten
å ha det største geviret. Elg med slaktevekt på over 300 kilo, som er stort i Norges sammenheng, er
ikke uvanlig her oppe. Storslåtte elger er ikke bare det elgjakten handler om og det går igjen mye
flott også etter jakten. Balansen i elgstammen er det viktigste men det er en magisk opplevelse å
møte på de store oksene, enten man er turgåer eller jeger.
Elgjakten i Folldal starter 25. september og varer ut oktober. Da er det store sjanser for å møte på
jegere i skogen og på fjellet i hele Folldal. Det er helt vanlig at mange også møter en løshund som
jobber i elgjakten. I Folldal bruker de aller fleste hund i og det er viktig at hunden får jobbe om du
skulle møte en hund alene med GPS halsbånd. Da er det jegere i nærheten som har oversikten.
Nesten iallefall.

Tekst: Arild Messelt

Video: Kristoffer Clausen, clausentv.com.

Videoen er ikke filmet i Folldal.