Bruk av Roundup i Folldal for Blåleddved
Denne Blåleddveden er noe mange kjenner igjen, planten har spredt seg veldig i Folldal, og et blåleddvedprosjekt er i igangsatt.

For å motkjempe Blåleddved har det kjemiske produktet Roundup blitt sprøytet på kommunale arealer og områder som er godkjent av grunneier, dette inkluderer også flere områder i sentrum, blant annet rundt skolen.

Anders Jensen er rådgiver for skogbruk i både Folldal og Alvdal, og er ansvarlig for Blåleddved prosjektet.

– Det at folk kom til å være kritiske til bruken av produktet, var forventet, sier Anders Jensen, rådgiver for skogbruk.

– Jeg syns det er bra at folk er skeptiske til bruken av kjemiske midler, fordi det er vi også. Men vi må også se på hva alternativet er, enten så lar vi Blåleddveden spre seg, eller så bruker vi dette midlet til å sprøyte det ned. Det er praktisk umulig å få bort Blåleddveden uten sprøytemiddel når det har kommet så langt.

Det er nemlig slik at mange mener at bruk av Roundup er skadelig og kreftfremkallende, men dette er ikke hva det europeiske kjemikaltbyrået ECHA og den europeiske myndigheten for matvaretrygghet EFSA har konkludert. De sier at produktet ikke oppfyller kravene til å bli klassifisert som kreftfremkallende, og videre at produktet ikke er akutt giftig, men at det kan føre til øyeskade hvis det blir påført rett på øyet. Norge har implementert EUs plantevernmiddelregelverk som en del av EØS-avtalen, og følger konklusjonene til ECHA og EFSA. Mattilsynet mener altså også at Roundup verken er kreftfremkallende, akutt giftig eller skadelig for reproduksjon eller arvemateriale. Det er senest i år at produktet har blitt godkjent i Norge på nytt, så den nåværende tanken i loven er at Roundup produktet ikke er farlig, så lenge man ikke drikker det eller sprayer det rett på øyet.

Produktet er nemlig en effektiv måte å bryte ned enzymer i Blåleddveden, som gjør at den ikke lenger kan lage aminosyrer, så planten dør. Enzymene som Roundup bryter ned finnes bare i planter, og ikke i dyr.

– Jeg vil si at det er praktisk umulig å fjerne Blåleddveden uten sprøytemiddel. Det er snakk om bortimot 25 000 dekar med Blåleddved, fra litt nedenfor Grimsbu til litt over Dalholen

Jensen legger til at de faktisk bruker ekstra ressurser på å begrense bruken av Roundup. De kutter for eksempel ned spesielt store planter først, for så å bruke sprøytemidlet etterpå. Dette minsker antall liter med Roundup betraktelig.

Grunnen til at de velger å begrense bruken av Roundup når Mattilsynet har konkludert at det ikke er farlig, er rett og slett for å være føre var, forteller Jensen.

– Det er snakk om å holde på i en halv dag til, så er vi ferdig for 2019. Vi er ikke ferdig fordi vi har sprayet alle plantene, men fordi pengesekken er tom. Vi har fått 100 000 kroner i år, og har fått noe tidligere år, men for å gjøre ferdig prosjektet regner vi med at vi må har rundt 500 000 kroner.

– Os, Røros og Tolga har alle tatt kontakt for å høre hvordan Folldal har valgt å håndtere Blåleddved problemet, antageligvis fordi disse kommunene også begynner å anse Blåleddved som et stort problem.

– Planen videre er å ta en evaluering i høst for å se om dette virker som planlagt. Videre blir spørsmålet da om vi skal fortsette, eller prøve andre måter å håndtere det på, avslutter Jensen.

Det pliktes fra Mattilsynet å sette opp advarsler der plantevernmiddel har blitt brukt, disse skal henge oppe i 5-7 dager etter sprøytingen og kan bli sett flere steder i sentrum.