Gurin (70) og Snøfrid er radarparet i Folldals skiløyper
SNØFRID: Gurin og løypemaskina Snøfrid skaper engasjement både i skiløypa og på nett, når Gurin Edvard Hoel legger ut bilder og stemningsrapporter fra fjellet. Foto: Lars Vingelsgård

En lang skisesong får en spesiell avslutning med ei påske uten turister i fjellet. Da vil enda flere måtte følge fjellet gjennom bildene fra løypemaskin-fører Gurin Edvard Hoel og hans makker Snøfrid.

Om sommeren går han som saueoppsyn i fjellet, og vinterstid er han fast løypekjører for Folldal turlag. Da er han ute både sent og tidlig for å sette spor etter seg. Han får ofte høre at de er et bra par, Gurin og Snøfrid.

– Jeg er ungkar, og det med Gurin og Snøfrid er det mange som synes har blitt et morsomt uttrykk, sier Gurin.

På grunn av koronaviruset er alle buer og hytter stengt, men løyper blir det som vanlig. I forkant av denne påska holder han ved like rundt ti mil faste løyper.

Jobben for Folldal turlag gjør han med løypemaskina som ble kjøpt inn ny for tre år siden.

– Snøfrid er ei topp moderne maskin, komfortabel å kjøre, og full av elektronikk som en ny bil. På en stor skjerm har jeg oversikt over alt som skjer i maskina til enhver tid, sier Gurin.

Med et stort skjær foran og kraftig fres bak takles alle slags forhold. – Det er enestående utstyr, sier Gurin. Foto: Lars Vingelsgård

Driver reklame for Folldal

– Jeg har drevet med markedsføring av Folldal i 20 år. Både sommer og vinter. Jeg er veldig glad i bygda, og ser at folk setter pris på innsatsen når det kommer så mange tilbakemeldinger. Vi har en enestående natur jeg vil vise fram, sier Gurin.

Fra førerhytta på maskina hender det at han får øye på både dyr og fugler som ikke har latt seg skremme av dieselmotoren.

– Løypemaskina er ikke så bråkete som en skulle tro. Hvis det blåser, kommer jeg helt opp til skiløpere foran meg før de hører noe. Da skvetter de til, og så går de ut i løssnøen for å slippe forbi maskina.

Foto: privat

Det blir mange fine naturopplevelser fra førerhytta.

– Jeg ser mye elg og ryper, men det kan også være jervespor og en diger kongeørn. Jeg har truffet på en enslig reinsbukk ved Håneskletten. Når jeg treffer på noe spesielt stopper jeg og begynner å filme. Jeg tar også veldig mye bilder, som vi ut på turlaget sin Facebookside, sier Gurin.

Gjennom facebook får han respons fra både fjern og nær.

– Vi vil jo lokke folk hit. Jeg får veldig respons på bildene, både fra folldøler som kjenner området, og folk som ikke har mulighet til å kome seg ut selv. Særlig ivrige er de som har flytta ut og hyttefolk. Også utlendinger jeg kjenner, som liker å følge med får jeg mange tilbakemeldinger fra.

Møter opp for ferske skispor

Vinteren 2007 begynte han kjøre som andre-sjåfør sammen med Leif Brendryen. I dag er også Kjell Helge Øien med som sjåfør ved behov.

På nettsiden skisporet.no kan alle følge løypemaskina sin posisjon fra gps-en i maskina, og se hvor det er kjørt til enhver tid. De mest ivrige skiløperne legger gjerne turen dit det er ferske spor.

– Det er tydelig at mange følger med når maskina er på vei ut. Det er noen gjengangere jeg treffer når de ser at jeg er klar. Jan Kåre Lillekroken og Jarle Dalløkken er et par av de ivrige som følger med. Når jeg treffer folk slår jeg gjerne av en prat. Folk setter pris på det når jeg kommer og kjører løype, sier Gurin.

– Hver morgen og kveld sjekker jeg yr. Vi prøver å lage en ukesplan og melde fra noen dager i forveien. Til vinterferie og påskeferier kjøres det hver dag ved behov. Jeg kjører en dag ved Nygruva og en dag i området Folldal verk, Grønhøbua og til Grimsbu, og Reinslia, og en dag i Dalholen.

Denne vinteren har vært spesielt god for ski-folket. Både nedbør og temperaturen har gitt gode forhold i mange måneder, og fortsatt er det godt med snø.

– Snømessig har vinteren vært bra, men det har vært mye vind, så løypene har blåst igjen fort. Samtidig kan jeg ikke si jeg savner sprengkulda. Det har vært en lang og god skisesong siden vi startet 20. november.

Av et løypenett på rundt tolv mil kjører Gurin ti av dem med løypemaskina. Med en fart på mellom fem og ti kilometer i timen blir det mange timer i selskap med Snøfrid. Til nå har maskina kjørt i 300 timer i vinter. Det er mer enn vanlig de siste åra.

Gurin og Snøfrid legger av gårde innover til Reinslia under blå himmel. Der kjører han spor som treffer på sporene etter Sporill, som er løypemaskina til Alvdal turforening. Foto: Lars Vingelsgård
Foto: privat
Foto: privat