Henry har bygd søppelskur til sju
SJU I TALLET: Henry Nilsgård (75) skrur sammen reisverket til sitt sjuende søppelskur, som han skal levere til Alvdal. Foto: Lars Vingelsgård

Ett skur ble til sju da Henry Nilsgård begynte å bygge søppelskur. – Sju får være nok, sier den aktive pensjonisten.

Henry Nilsgård (75) har blitt populær leverandør av søppelboder til de nye søppeldunkene fra FIAS. I garasjen ved boligen på Krokhaug har den blide karen laget søppelskur til familie og andre som har ønsket seg vegger og tak for avfallsdunkene sine før vinteren. Det begynte med at svigersønnen Rune Kongsrud ville ha, og så har det ballet på seg.

– Det gjelder å holde seg i god fysisk form, og holde på et godt humør, sier Henry som snart leverer fra seg det sjuende søppelskuret. Etter at han fikk kreft i 2011, og en hjerneblødning i 2012, jobbet han seg gradvis tilbake til full aktivitet.

Selv om han har blitt 75 år, har han ikke helt gitt seg som tømrer. Nå om dagen bygger han ei hytte på Dovre, for en kunde fra Lillehammer.

– Nå er jeg snart ferdig med den siste søppelboden, og den skal til Alvdal. Jeg gjør den klar her i garasjen, og så monterer jeg den opp på stedet den skal stå. Dette blir den siste, det får holde med sju stykker, sier Henry.

SPILLEROM: Henry har øvingsrom i garasjen, hvor han spiller uten å forstyrre kona. Men munnstykket til trombonen har han alltid i lomma. – Mye av øvinga gjør jeg bare med munnstykket, sier Henry, som er æresmedlem i janitsjaren. Foto: Lars Vingelsgård

 

I garasjen har Henry også et godt utstyrt verksted, som også fungerer som øvingsrom for trombonen. Her kan han spille uten å forstyrre kona. Og øving blir det mye av når han både spiller i Folldal Janitsjar, som han var med å starte opp igjen i 1977, og i Vingelen Storband.

– I vinteren som var tenkte jeg at jeg skulle øve mye, og bli skikkelig god til sommeren. Men det fikk jeg ikke så mye bruk for. Det var kjedelig at det ble lite spilling i år, sier han.

Bonde, tømrer og møbelsnekker

Henry har bedre grunnlag enn de fleste til å bygge presentable søppelboder. Han utdannet seg som møbelsnekker, men jobbet som tømrer, og drev egen sag og tømmerdrift i mange år.

– Jeg har drevet med trevirke fra skogen og saga, og hele veien til finsnekkering. Jeg er egentlig møbelsnekker, det var det jeg utdannet meg som. Men da jeg skulle begynne i yrket var det stor etterspørsel etter tømrere, og jeg gikk rett inn som tømrer med full lønn i 1965, og tok etter hvert fagbrev.

Han tok over gården Nilsgård etter sine besteforeldre, da det var fare for at gårde skulle bli solgt ut av familien. Den drev han i mange år, og med gårdens store skogsareal drev han mye i skogen eller på egen sag store deler av året. Nilsgård var også første gårdbruker i Folldal som drev økologisk mjølkedrift. I dag drives jorda konvensjonelt.

– Det tok mange år å gjøre drifta økologisk. Jeg likte å drive på den måten, og tror dyra hadde godt av å ikke bli presset så hardt. Jeg hadde nesten ikke jurbetennelser hos dyra, men det var mye kontroller og regler som gjør det krevende å få drifta godkjent som økologisk, sier han.

I garasjen har han alt han trenger for presist trearbeid. Siden han startet som tømrer har hammeren mer og mer blitt byttet ut med den elektriske drillen.

– Nå er det nesten bare skruer som gjelder. Hvis du ser på låven der nede, ble den bygd helt uten elektriske hjelpemidler, for den ble bygd før det kom strøm til Folldal i 1955, sier han.

For å sette opp et av sine søppelskur går det med materialer til ca. tre tusen kroner. Litt mer hvis skuret skal ha dører.

– Jeg fant en enkel tegning for søppelboden på nettet. For å gjøre den litt mer sikker mot vindkuler senket jeg taket med ti cm, men det kan hende det må festes i bakken likevel, sier han.

FIKS FERDIG: – Dette er mitt beste skur, sier Henry. Det hvitmalte skuret med dører har sønnen, som bor på gården Nilsgård fått. Foto: Lars Vingelsgård