Må markere arbeidernes dag uten 1. mai-tog
FØRSTE TOG: Bortsett fra seks år i forbindelse med andre verdenskrig har det blitt gått i 1. mai-tog hvert år i Folldal. Dette bildet viser oppslutningen om toget det første året, i 1907. (Bilde lånt fra Musea i Nord-Østerdal)

Siden 1907 har det blitt gått i 1. mai-tog i Folldal. Da Viggo Stuedal (74) vokste opp "Nedafor", var det for hans familie den største selvfølge å gå i toget.

Siden 1907 har det blitt  gått i tog på arbeidernes dag, kun med krigsårene som unntak. Feiringen 1. mai blir på grunn av korona-situasjonen avholdt uten det tradisjonsrike toget.

– Årets markering er med flaggheising ved Gruvearbeideren, og ved janitsjaren som spiller ved Folldal Bo- og servicesenter. Via sosiale medier holdes en videohilsen fra LO i Nord-Østerdal, sier LO-tillitsvalgt og Rødt-politiker Ronny Bekken Larsen.

Vanligvis er det fra 40-50 til 70-80 personer som går i tog og er med på arrangementet på Gruvekroa, med taler og appeller fra LO og partiene Ap, SV, Rødt og LO. Bekken Larsen synes det er spesielt å ikke kunne gå i toget.

– Det er jo sjelden det skjer, så det er litt spesielt. Toget er en fin tradisjon, som jeg er veldig glad for at vi klarer å holde i hevd. Ikke bare for å markere tradisjonen, men også for å fremheve aktuelle saker. En av parolene til Rødt er evakuering av flykningene i Moria-leiren i Hellas. Parolen blir lagt ut på sosiale medier, og jeg håper de andre blir med på utfordringa, og lager et digitalt tog, sier Bekken Larsen.

2019: Første mai-toget slik det pleier å være. Bjørn Kenny Skomakerstuen, Ståle Støen og Kristin Langtjernet gikk først i fjorårets 1. mai tog.

Folldal eneste bygd med tog i Nord-Østerdal

De siste tiåra har det kun vært Folldal av bygdene i Nord-Østerdal som har hatt 1. mai-tog. Under hundreårsmarkeringen for det første 1.mai-toget, i 2007, var også partisekretær i Arbeiderpartiet Martin Kolberg med.

– Det året var 1. mai-toger større enn 17. mai. Det var veldig artig, da var gamle gruvearbeidere med den gamle gamle fanen til Gruvearbeiderforeninga først i toget. Det var en spesiell opplevelse, sier Ronny Bekken Larsen.

Han lover at toget vil være tilbake neste år, hvis mulig.
– Hvis ikke ytre omstenigheter sier noe annet, blir det første mai-tog neste år. Lysten blir enda større da, vil jeg tro, sier han.

HISTORIKER: Viggo Stuedal foran bildet av oldefaren Henning Stuedal, som var første formann av Folldal Arbeiderparti. Viggo skriver for tida ei bok om sin oppvekst i Folldal. Foto: Lars Vingelsgård

– En selvsagt og opplagt ting å gjøre

Historiker og pensjonert lektor Viggo Stuedal har gått i mange 1. mai-tog som ung i Folldal. Han vokste opp “Nedafor”, og var medlem av Framlaget i Folldal, arbeiderpartiets forening for unge.

Oldefaren til Viggo var Henning Stuedal, den første formannen i Folldal Arbeiderparti.

– På femtitallet var det veldig stor oppslutning om 1. mai-toget. Flere hundre personer gikk i toget. Det var program hele dagen, fra dynamittsmeller fra Skrabben klokka sju om morgenen til utpå kvelden. Musikken gikk fra Nedre Verket til Folkest hus, med Framlaget som hang på om morgenen, før flaggparaden. Klokken elleve var det fest for barna i Folkets Hus, med tale og underholdning. På kvelden, etter toget, var det folkefest med foredrag, underholdning og dans.

– Togene hadde ulike ruter, men gikk gjerne oppom og rundt Kontoret, for å markere, og ned igjen til Folkets Hus via Solheim. Alt som fantes av arbeidsfolk og mange småbønder var med, mens “middelklassen” var i liten grad med i toget, sier han.

Viggo forteller at det ikke var uvanlig at det luktet møkk langs veien da toget gikk ut av sentrum. Noen av bøndene regnet seg ikke som del av arbeiderbevegelsen og markerte at 1. mai ikke var en fridag for dem, med gjødselspredning langs veien i forkant av toget.

FRA 50-ÅRA: Ungdom fra Framlaget gikk i 1. mai-toget tidlig på 50-tallet. Fra venstre: Randi Uhlem, Magne Larsen, Magnar Simensen og Maj Nordbrenden. (Foto lånt av Viggo Stuedal)

Folldølene først

Arild Alander ved Museumssenteret Ramsmoen kjenner godt til arbeiderbevegelsens historie i Nord-Østerdalen, og forteller at det første 1. mai-toget i området ganske sikkert ble arrangert i Folldal i 1907. Gruvearbeiderforeninga i gruvebygda Folldal ble stiftet i mai 1906, akkurat for sent til å kunne lage et arrangement dette året. Derfor er det sannsynlig at toget året etter var det første.

Alander forteller at gruvearbeiderforeninga i 1907 bestilte ei fane fra Trondheim, til bruk i 1. mai-toget. Men dette gikk ikke helt etter planen.

– I slutten av april fikk de beskjed om at fana ikke kunne lages, fordi teksten folldølene ville ha på baksida av den var for radikal, humrer Alander.
– De ville at det skulle stå «Ned med militarismen, tronen og pengeveldet», og det ble for sterkt for fane-produsenten. De tok ikke sjansen på å lage den.

Derfor måtte 3-4 karer trå til natt til 1. mai for å lage ei fane sjøl. Det klarte de, og det ble både tog og fane i Folldal i 1907. Siden da har det vært 1. mai-tog i Folldal hvert eneste år fram til i dag, bortsett fra seks år under siste krig.