– Noen ganger skulle en ikke vært så interessert!
Terje Dalløkken. Foto: Lars Vingelsgård

Terje Dalløkken (61) har alltid vært hardtarbeidende, og er ikke noe glad i halvløste problemer. Så dersom han skal pensjonere seg fra bedriften han har sett vokse seg stor i løpet av 37 og et halvt år, blir det helt slutt.

I august fyller den yngste av fetterne bak Daldata og nå Duett, Terje Dalløkken, 62 år. Den humørfylte programutvikleren setter seg tilbake i stolen og holder gjerne hendene over hodet når han prater. At han trives på jobben er det liten tvil om.

– Ofte har jeg ikke merket at dagen har gått før det rumler i magen, og det er på tide å spise middag. Noen ganger skulle en ikke være så interessert, som jeg kan bli. Jeg kan kverne lenge på et problem som jeg vil løse, sier han.

Han vurderer å pensjonere seg nå til høsten, når han fyller 62 år.

– Men jeg har ikke bestemt meg helt for det. Hvis jeg skal slutte får det bli enten eller. Halve dager har aldri vært et alternativ. Jeg er ikke glad i halvløste problemer, sier han.

Fortsatt er det full rulle på Folldalskontoret.

– Nå jobber jeg med det vi kaller tredjelinje-support. Når problemene ikke kan løses på andre måter, og slipper inn hit, må vi finne en vei rundt, eller legge inn nye funksjoner, sier Dalløkken.

Når pensjonstilværelsen kommer, har han uansett mye å bruke tida på.

– Hva jeg skal gjøre? Gudene vet. Vi bor i ei flott fjellbygd, og jeg trives i fjellet. Jeg jakter, selv om det bare har blitt ei uke i året, jeg har jaktet i Einunndalen. Men jeg vil ikke kjede meg, jeg har kona, og jeg har hundene, sier Dalløkken.

GÅR I DYPET: Terje Dalløkken blir engasjert når han får forklare hvordan ting fungerer. Den tekniske interessen har han hatt hele livet, og det meste han har brakt inn i firmaet han var viktig i å bygge opp, har han lært seg på egenhånd. Foto: Lars Vingelsgård

Studerte matte og fysikk

I oppveksten på Dalen Skule, hvor han bodde vegg i vegg med skolen, var det fotball og teori som gjaldt. Selv om han er født med et bein som er tre centimeter kortere enn det andre, har han løpt mye på midtbanen for Folldal, og var aktiv fotballspiller i 12-13 år etter han returnerte fra studiene i Trondheim.

– Jeg har vært med å spille Folldal ned fra 3. til 6.-divisjon, sier Dalløkken og ler.

Fortsatt er favorittlaget Manchester United, men fotballen er ikke like viktig som før, selv om varslene på mobilen står på, slik at han holdes oppdatert på de engelske kampene.

I fire år studerte han matte og fysikk på universitetet i Trondheim, men hoppet av før han var ferdig med graden for å flytte tilbake til Folldal og starte bedriften som i dag er Duett.

– Det siste året ble det mye prat om å starte noe selv. Jarle og jeg snakket mye sammen om det, og jeg ville tilbake til Folldal. Fra studiet hadde jeg et lite kurs i programmering, men det meste lærte jeg meg selv. Jarle jobbet for Landbruksdata, og vi fikk mye gratis opplæring der som hjalp oss i gang, sier han.

Daldata begynte i kjelleren på gården til fetteren Jarle. Det var ikke hver måned det var penger til lønn, og arbeidsdagene kunne være veldig lange.

– Vi hadde en liten Altos mikromaskin. Jeg fokuserte på å programmere og de andre holdt på med økonomi og jobbet utad. Da vi begynte, måtte vi kunne alt selv. For meg var det tekniske mest interessant, sier han.

Det handlet om å forstå hvordan dataene flyter, og det tekniske og logiske i programmet vi utviklet.

– Det gjaldt å være i forkant hele tida. Vi skrev programvaren fra bunn av, og gjorde alt selv. Andre kunne kanskje skrive programvare over noe eksisterende, og lage et skall over.

Aldri vært opptatt av fine titler

Som en av gründerne bak bedriften som i dag har mer enn hundre ansatte kunne han valgt selv hva han ville bruke dagene på. Det er ikke aktuelt for Terje. Han har i alle år holdt seg mest mulig uten titler eller styreoppgaver.

– Da vi kun var to  personer i bedriften var jeg assisterende direktør. Jeg er mest interessert i fag, og ikke i titler. Det er bedre å trives med det du gjør enn å ha en fin tittel, sier han.

VED ARBEIDSPLASSEN: De siste åra har Terje Dalløkken jobbet med tredjelinje-support i utviklingsavdelingen på Folldals-kontoret. Der løser han noen av brukernes mest kronglete problemer. Foto: Lars Vingelsgård

 

– De siste åra har jeg jobbet med tredjelinje-support, hvor vi løser problemer ettersom de kommer inn, og det som haster mest. Jeg lager ofte verktøy og gjør endringer i programvaren for problemer som kommer igjen og igjen, sier han.

I tillegg må programvaren hele tida oppdateres og tilpasses. Nye skatteregler eller endringer som dukker opp må integreres i programvaren. Daldata var tidlig ute med å automatisere regnskapsoppgaver.

– Det handler mye om å redusere manuell punching av data. Det skal gå automatisk mellom banktjenester og regnskapsføring, sier Dalløkken.

I dag tilbyr Duett økonomi- og regnskapstjenester både i “skyen” og på mobil-apper.

– Jeg er for eksempel ikke helt inne på det web-baserte grensesnittet. Vi som er litt eldre, tar oppgraderingen på de eldre delene av systemet. De unge har ikke hørt om de verktøyene vi bruker i kjernen av Duett Økonomi. Der er det fortsatt behov for gamlingene, sier Dalløkken med et smil.

Fikk takk fra pensjonert veterinær med MS-DOS

At Dalløkken skriver grundige og gode programmer fikk han en bekreftelse på nylig. En veterinær i Gudbrandsdalen som skulle bli pensjonist ville fortelle at han var godt fornøyd med programvaren han hadde brukt for journalføring for dyr. Programmet kalt DDvet utviklet Dalløkken sammen med veterinær Bjørn Lutnæs på Alvdal på 80-tallet.

– Han som ringte var fornøyd med programmet, som han hadde fortsatt å bruke fra 80-tallet og fram til i dag. Vi solgte programmet tidlig, og det har gått ut for lenge siden. Han må ha kjørt MS-DOS på maskina si fortsatt, sier Dalløkken, og ler.

 

TROFAST KAFFEDRIKKER: Det blir mange kaffekopper i løpet av en arbeidsdag. Sammen med brettene med nikotin-tyggis er det påfyll for arbeidshesten fra Dalholen. Foto: Lars Vingelsgård