– Skjer det noe, kan hverdagen være snudd på et øyeblikk
RESPEKT FOR DYRA: Mari og Olav Tallerås har tatt kyra sine ned fra setra, tilbake på gården i Dalholen. De er enige om at håndtering av dyra i fjøset og på beite er et av de viktigste risikoområdene for dem som bønder. Foto: Lars Vingelsgård

Mer oppmerksomhet rundt ulykkene i landbruket kan virke forebyggende, tror Olav og Mari Tallerås i Dalholen.

Det siste året har det vært flere ulykker som har rammet bønder i distriktet. Ulykkene gjør inntrykk på næringa, og fremhever viktigheten av sikkerhetsarbeidet i landbruket.

– “Skal bare”

Olav Tallerås er styremedlem i Folldal Bondelag, og driver mjølkeproduksjon sammen med kona Mari Tallerås i Dalholen. I arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (HMS) på gården er de klare på at det ikke er nok å ha alt av papirarbeid på stell for å unngå ulykker i en hektisk arbeidshverdag.

– Som bønder blir det mye alenearbeid, og deler av året er det et veldig tidspress. Det må gå unna, og da er det fort gjort å glemme seg når en “skal bare” en siste gang, sier Olav.

– Vi er heldige som er to på garden, og ofte en som er i nærheten. Før våre to unger kom følte jeg meg litt mer “udødelig”, og tok nok flere sjanser enn jeg gjør nå. Når en drar litt på åra tenker jeg at jeg er mer sårbar. Og når det skjer ulykker snakker vi mye om det, og at det kan skje også her, sier han.

– Hva om det hadde skjedd noe alvorlig med en av oss? Vi har hver våre ting vi kan best på gården, så hvis noe skjer ville hverdagen blitt snudd på et øyeblikk. Vi blir jo skremt når det skjer noe i egen grend, sier Mari.

FAMILIEBRUK: Mari og Olav Tallerås sørger for at sønnen Eirik (8) og dattera Jenny (10) kjenner farene i fjøset. I løsdriftfjøset med mjølkerobot kan dyra blant annet enkelt fikseres i båsrekka med en fanghekk. Foto: Lars Vingelsgård

Uforutsigbare dyr

En av de mest risikofylte delene ved jobben er håndteringa av dyra. Et av tiltakene som har ført til tryggere dyrehåndtering hos Tallerås er kastrering av oksene.

– De vokser ikke like mye, men det gjør at vi slipper å håndtere fullvoksne okser, og at de kan gå ute. Det er en fordel, når vi uansett sjelden er flere sammen i fjøset, forteller Mari.

– Et kjent faremoment er også kyr som nylig har kalvet. De reagerer annerledes med den hormonblandingen, sier Olav.

I fjøset, som de bygde nytt i 2017, har de melkerobot. De sluttet også å bruke tårnsilo, hvor den forrige driveren hadde flere uhell. Far til Olav opplevde blant annet å falle ned i silokummen.

Aktivt fagmiljø øker sikkerhetsfokuset

Olav mener dagens landbruksstruktur, med stadig større bruk og større utstyr fører til større krav til bevissthet hos bøndene.

– Vi har alle de samme kravene som i andre næringer, med omfattende rapportering gjennom Kvalitetssikring i Landbruket, og HMS-kurs. En del av dette som en del kanskje ikke er oppmerksomme på er ansvaret bonden har for arbeid som gjøres på sin eiendom, og folk som jobber for deg. Et eksempel er måten jeg måtte dokumentere opplæring av far min på sikker bruk av motorsag. Gårdseier kan bli ansvarlig dersom noe skjer på eiendommen, sier Olav.

De to opplever at det er mye å hente ved å dyrke landbruksmiljøet mellom bøndene i Folldal, også for å holde fokuset på sikkerhet oppe. Bondelaget forsøker å bidra i så måte. Hver måned arrangeres bondekafé i et av grendehusene.

– Jeg opplever at fagmiljøet blant bønder i Folldal er levende og oppdatert. Folk har lyst til å drive landbruk. Det trigger å været en del av et miljø som kan møtes.

Og noen enkle tiltak kan være en god forsikring dersom uhellet skulle være ute.

– Ta med mobilen i skogen og i fjøset, selv om den faller i møkkjelleren i blant, sier Mari.

 

Mari og Olav Tallerås. Foto: Lars Vingelsgård