I løpet av sommeren produserer hun blant annet ost, rømme og skjørost av rundt to tusen liter mjølk fra egne kyr på setra i Einunndalen. Hun selger varer fra seterhuset, og når været er godt kommer mange kunder innom setervangen. Blant dem er Trond og May Tronsgård fra Oppdal, som kjøpte med seg rømmegrøt og skjørost fra seterbutikken på Kjølhaugsetra.

Tar imot busslaster

Kaféen, som har vært åpen 15 år på rad er stengt denne sommeren. Likevel får noen planlagte grupper servering på setra. Da har Gun med seg Kjellaug Ryhaug fra Grimsbu til å servere gjestene.

– Jeg vurderte for og imot å ha seterkaféen åpen i sommer, men tenkte at det kommer mange utenfra hit, og ville ikke være den som kanskje får korona-viruset inn i distriktet. Så jeg falt ned på at det ikke ble vanlig kafé denne sommeren. De planlagte besøkene er det lettere å ha orden på og sørge for avstand. De får sitte fire ved bordet, og blir servert, sier hun.

Hun lager alt hun rekker over, men én vare går det vanligvis så mye av når hun serverer besøkende, at hun ikke får laget alt av selv.

Avslører en “hemmelighet”

Denne sommeren rekker hun å lage en del selv også, men mye av rømmegrøten er ikke fra mjølk fra steinfjøset fra 1800-tallet. – Det går så mye rømmegrøt at jeg ikke rekker å lage alt jeg trenger. Den kjøper jeg derfor av Tine. Når jeg sier det til folk som har spist, tror de ikke på meg. Men rømmegrøten til Tine er god, og det er nok forventningene, fjellufta og sammenhengen som gjør at folk sier rømmegrøten er bedre enn de har spist før, sier Gun.

Får hjelp av gubben

På setervangen leier de ut annekset til syklister og andre som vil overnatte i fjellet. Noen bestiller også mat til overnattinga, som Gun varter opp med. I produksjonen hjelper også Johan Arne Kjølhaug til.

– Han er som regel oppe på setra hver kveld. I går hjalp han til med koking av myssmør, som skal koke i ni timer. Han holdt på til klokka ett om natta, og så var jeg oppe klokka fem igjen. Det er en del arbeid, sier Gun, som har vært på setra i 51 år.