Torgeir (43) dyrker opp mer egen jord og vil utvide drifta
VIL INVESTERE I FRAMTIDA: Johan (8), Mari Husom Dalen og Torgeir Dalen. Foto: Lars Vingelsgård

Mange gardbrukere i Folldal dyrker opp mer egen landbruksjord. En av dem er Torgeir Dalen og familien, som har dyrket opp store arealer tett på garden, og vil utvide mjølkeproduksjonen.

Dalen driver mjølkeproduksjon med 17 årskyr og ei mjølkekvote på 140 tonn mjølk. På garden Sollund har han hjelp av faren Harald i fjøset. Kona Mari Husom Dalen er helsesjukepleier i kommunen, og de har barna Halvor (13), Eline (11) og Johan (8).

Nå er familien straks ferdig med ei stor investering i nydyrking nært på garden. I skogen på oversida av gardstunet har han nydyrket hundre mål, som sås denne sommeren. Nye hundre mål er godkjent for nydyrking på et senere tidspunkt.

Han er dermed en av bøndene som har stått for mye nydyrking i Folldal de siste åra. Særlig ble det søkt om mye nydyrking i 2016. I løpet av de siste fem åra er det bare Tynset av de fire kommunene i tabellen under som har godkjent mer nydyrking.

Kilde: SSB
NYTT JORDE: Like på oversida av garden har Torgeir og familien dyrket opp hundre mål. Mye stein har blitt plukket opp med steinplukkeren for å gjøre jordet klart til å sås.
Foto: Lars Vingelsgård

 

– Jeg ser på nydyrkinga som en investering i gården på sikt. Det er dyrere å dyrke enn å leie, men det er en investering for garden inn i framtida, sier han.

– I dag leier jeg to tredeler av arealet på 400 mål som jeg driver. Leiejord kan være uforutsigbar når den kjøpes og selges. I tillegg gjør leid jord som ikke ligger i nærheten av garden at det blir mye kjøring langs vei.

Nydyrkinga på oversida av garden ble gjort med bulldoser. Trevirket fra skogsområdet har ligget i opplag før det ble kappet opp til flis av Alvdal Biovarme. Det ligger i to somre før de kutter opp virket til fyring i sentralvarmeanlegg.

For å dyrke opp det store området med furuskog har han beregnet en kostnad på rundt 4000 kroner per mål, i tillegg til egeninnsatsen. Men kostnaden varierer mye fra sted til sted. Like ved fikk han dyrket opp et område med gravemaskin, hvor kostnaden kom på ti tusen kroner målet.

ØNSKER Å PRODUSERE MER: Torgeir Dalen har ei kvote på 14o tonn, og ønsker å øke produksjonen. Med seg i fjøset har han faren Harald Dalen, som daglig bistår i fjøsstellet. Foto: Lars Vingelsgård

Dyr mjølkekvote på privatmarkedet

Torgeir driver garden på heltid, og ønsker å utvide fjøset for å øke mjølkeproduksjonen. I forkant av at han tok over gården fra faren i 2007 gjorde han om deler av fjøset fra geit til å kun ha kyr og kjøttfe. I fjøset har han mjølkeku i løsdrift med mjølkestall. Hvis han skal bygge ut fjøset blir det med mjølkerobot, og enklere håndtering av fôr.

– Nå er jeg bundet til fjøset på tider av døgnet det skjer andre ting jeg skulle ønske jeg kunne være med på, som fotball og ski for ungene. Det blir ikke mindre jobb med mjølkerobot, men det er mer fleksibelt, sier han.

I dag vurderer han prisen for mjølkekvoter for høy til at det kan forsvares å kjøpe mer mjølkekvote. For noen år sida var prisen 6-8 kroner literen, mens prisen i dag er rundt tre ganger så høy. Leie av mjølkekvote er også kostbart.

– Jeg mener at kvotereglene må endres mot statlig omsetning. Det var et sunt opplegg fram til Sylvi Listhaug som landbruksminister økte kvotetaket for enkeltbruk fra 450 tonn til 900 tonn. Da gikk kvoteprisen veldig opp. Nå er det helt vanlig å måtte betale ei krone per liter i leie av mjølkekvote. Da sitter du igjen med lite, sier han.

Han ønsker at bøndene som ønsker å satse får kjøpe kvote til fornuftige priser etter ressursgrunnlaget på gården.

– Dessverre har kvota blitt et verdipapir for profitt. Vi må kunne investere og drive etter ressursgrunnlaget på garden. Nå regnes det på hvor mye gjeld du klarer å håndtere per kvote, og ikke etter ressursgrunnlaget. Det gjør at bøndene blir gående som leilendinger for de som sitter på mjølkekvoter, sier Torgeir.